Om du er gift eller ikke, så bør du lese dette …
Posted februar 17, 2012
on:Noen ganger leser man andre menneskers historier eller tekster som er så rørende at de får deg til å gråte. Den følgende teksten gjorde meg dypt rørt. Det er en ektemann som har skrevet dette:
Jeg kom hjem om kvelden, og min kone hadde servert middag, jeg tok henne i hånden og sa: «- jeg har noe jeg må fortelle deg». Hun satte seg bare ned og spiste stille. Jeg observerte smerten i øynene hennes.
Plutselig visste jeg ikke hvordan man åpner munnen. Men jeg måtte la henne vite hva jeg tenkte. «Jeg vil ha en skilsmisse», sa jeg helt rolig. Hun så ikke ut til å bli særlig irritert av mine ord, i stedet spurte hun meg stille «hvorfor?»
Jeg unngikk hennes spørsmål, og dette gjorde henne sint. Hun kastet bestikket sitt og ropte til meg «Er du ikke en mann!?» Den kvelden snakket vi ikke med hverandre. Hun gråt. Jeg visste at hun ønsket å finne ut hva som hadde skjedd med vårt ekteskap. Men jeg kunne ikke egentlig gi henne et tilfredsstillende svar, hun hadde mistet mitt hjerte til Jane. Jeg elsket henne rett og slett ikke lenger. Jeg syntes bare synd på henne.
Med en dyp følelse av egen skyld, utarbeidet jeg en skilsmisseavtale som sa at hun kunne beholde huset vårt, bilen og en 30 prosentandel av selskapet mitt. Hun kikket på den, og deretter rev hun den i stykker. Kvinnen som hadde brukt ti år av sitt liv med meg hadde blitt en fremmed. Jeg syntes synd på henne.
Bortkastet tid, ressurser og energi, men jeg kunne ikke ta tilbake det jeg hadde sagt, for jeg elsket Jane så høyt. Til slutt skrek hun høyt til meg, og egentlig var det dette jeg hadde forventet. For det å se henne gråte var faktisk en slags frigjøring. Ideen om skilsmisse, som hadde besatt meg i flere uker syntes å være fastere og klarere nå.
Den neste dagen kom jeg hjem veldig sent, og jeg fant henne sittende og skrive ved bordet. Jeg spiste ikke kveldsmat, men gikk rett i dvale og sovnet veldig fort fordi jeg var trøtt etter en begivenhetsrik dag med Jane. Da jeg våknet om natten, så satt hun fortsatt der ved bordet. Jeg visste bare at jeg ikke brydde meg, så jeg snudde meg bare og sov videre.
Dagen etter presenterte hun sine skilsmissevilkår: – Hun ville ikke ha noe fra meg, men trengte en måneds varsel før skilsmissen. Hun ba om at i denne ene måneden skulle vi kjempe sammen for å leve et så normalt liv som mulig. Hennes grunner var enkle: sønnen vår hadde sine eksamener i en måneds tid fremover, og hun ville ikke at vi skulle forstyrre ham med vårt ødelagte ekteskap.
Dette var i grunnen greit for meg, men hun hadde noe mer på hjertet.. Hun spurte meg om å huske hvordan jeg hadde båret henne inn i huset på vår bryllupsdag. Hun ba om at jeg kunne gjøre det samme hver dag i en måned. Jeg skulle altså bære henne ut av soverommet vårt til inngangsdøren hver eneste morgen. Jeg trodde hun var blitt gal. Bare for å gjøre våre siste dager sammen utholdelig, så aksepterte jeg hennes merkelige forespørsel.
Jeg fortalte Jane om min kones betingelser. Hun lo høyt og syntes det var absurd. «Uansett hva slags triks hun bruker, så må hun jo innse denne skilsmissen», sa hun hånlig.
Min kone og jeg hadde ikke hatt noe kroppskontakt etter at mine intensjoner ble bragt for dagen. Så da jeg bar henne ut på den første dagen, var vi begge litt klønete. Vår sønn klappet bak oss, «pappa holder mamma i armene». Hans ord brakte meg en følelse av smerte. Fra soverommet til stua, så til døren. Jeg gikk over ti meter med henne i armene mine. Hun lukket øynene og sa lavt, «ikke fortell vår sønn om skilsmissen». Jeg nikket, litt opprørt. Jeg satte henne ned utenfor døren. Hun gikk for å vente på bussen til jobb. Jeg kjørte alene til kontoret.
På den andre dagen gikk alt mye lettere. Hun lente seg inntil brystet mitt. Jeg kunne kjenne duften av blusen hennes. Jeg innså nå at jeg ikke hadde sett særlig nøye på denne kvinnen i lang tid. Jeg skjønte at hun ikke var ung lenger. Det var fine rynker i ansiktet hennes, og håret hennes hadde grånet. Vårt ekteskap hadde slitt på henne. Et lite øyeblikk lurte jeg på hva jeg hadde gjort mot henne.
På den fjerde dagen, da jeg løftet henne opp, så fikk jeg en følelse av intimitet. Dette var kvinnen som hadde gitt ti år av sitt liv for meg. På femte og sjette dag, innså jeg at følelsen av intimitet vokste igjen. Jeg fortalte ikke Jane om dette. Det ble lettere å bære henne ettersom måneden gled forbi. Kanskje denne daglige treningen gjorde meg fysisk sterkere.
Hun skulle velge hva hun skulle ha på seg en morgen. Hun prøvde på ganske mange kjoler, men kunne ikke finne en som passet helt. Så sukket hun, «alle mine kjoler har vokst seg større». Jeg innså plutselig at hun var blitt så tynn, og det var grunnen til at jeg kunne bære henne mye lettere.
Plutselig slo det meg … hun hadde gjemt så mye smerte og bitterhet i sitt hjerte. Ubevisst strakk jeg ut hånden og rørte ved hodet hennes.
Vår sønn kom inn og sa, «pappa, er det ikke på tide å bære mamma ut?». – For ham var dette blitt en viktig del av livet. Min kone gestikulerte til sønnen vår om å komme nærmere, og hun klemte ham tett. Jeg snudde ansiktet vekk fordi jeg var redd jeg skulle ombestemme meg i siste minutt. Jeg holdt henne i armene mine mens vi gikk fra soverommet, gjennom stua og ut i gangen. Armen hennes omkranset halsen min mykt og naturlig. Jeg holdt hennes kropp tett, det var akkurat som på vår bryllupsdag, men hennes lette vekt gjorde meg trist.
På den siste dagen, da jeg holdt henne i armene mine, så kunne jeg knapt bevege meg et skritt. Vår sønn hadde allerede gått til skolen. Jeg holdt henne fast og sa til henne jeg hadde ikke lagt merke til at vårt liv manglet intimitet. Jeg kjørte deretter til kontoret og hoppet raskt ut av bilen uten å låse døren. Jeg var redd for at en liten forsinkelse ville få meg til å ombestemme meg … jeg gikk opp trappen, åpnet døren, og sa til Jane: «Beklager, jeg ønsker ikke denne skilsmissen lenger».
Hun så svært forbauset på meg, og deretter rørte hun ved pannen min. «Har du feber?» sa hun. Jeg flyttet hånden hennes fra hodet mitt. «Beklager, Jane», sa jeg, » men jeg vil ikke skilles». Mitt ekteskap og livet var blitt kjedelig fordi min kone og jeg ikke verdsatte detaljene i vårt liv, ikke fordi vi ikke elsket hverandre lenger. Nå innså jeg at siden jeg bar henne inn i mitt hjem på vår bryllupsdag, så var det meningen at jeg skulle holde henne fast inntil døden skiller oss.
Jane syntes plutselig å våkne opp. Hun ga meg en kraftig ørefik, og så smalt hun døra igjen og brast i gråt. Jeg gikk ned til bilen, og kjørte bort. Jeg dro innom en butikk på veien hjem, og der bestilte jeg en stor blomsterbukett til min kone. Den unge damen bak disken spurte meg hva hun skulle skrive på kortet. Jeg smilte og sa: Skriv følgende, «Jeg vil bære deg ut hver morgen inntil døden skiller oss fra hverandre.»
Den kvelden kom jeg hjem med blomster i hendene og et smil i ansiktet. Jeg gikk opp trappene, for å finne min kone i sengen – død. Min kone hadde kjempet mot kreften i månedsvis, og jeg var så opptatt med Janes og mine egne behov at jeg ikke engang hadde lagt merke til det. Hun visste at hun ville dø snart, og hun ønsket å spare meg for den negative reaksjonen fra sønnen vår, i tilfelle vi hadde presset gjennom med skilsmisse..
Så i øynene til sønnen vår – ville jeg være en god og kjærlig ektemann ….
…………………
De små detaljene i livet er det som virkelig betyr noe i et forhold. Det er ikke det store huset, bilen, eiendeler eller penger i banken. Disse skaper kanskje et miljø som bidrar til lykke, men det kan ikke gi lykke i seg selv.
Så finn tiden til å være din ektefelles venn, og gjør de små tingene for hverandre som bygger intimitet. – Da vil sjansene være langt større for et lykkelig ekteskap!
Hvis du deler dette, så kanskje du kan redde et forhold? Det er mange par som ikke skjønner hvor nær de var ved å lykkes da de ga opp.
(ukjent opprinnelse)
Del gjerne denne historien videre, men bruk permalenke. Det er god bloggskikk og nettikette! – Det blir satt stor pris på i tillegg.
En oppsummering: Poenget med denne historien er ikke å få deg til å gråte eller å gjøre noe spesielt, men bare det å stoppe opp og tenke seg litt om i hverdagens stress og mas er svært viktig, og det er egentlig hele hensikten med denne historien. Bær den med deg i hjertet, og tenk litt på det av og til.
“Kan jeg gjøre noe for de eller den som står meg nærmest? ”
Hilsen fra oversetteren.
Kommende prosjekt: «Tanker I Naturen» – under arbeid | med Berit Helberg (planlangt utgivelse medio 2012) – Ta en titt da vel!
199 kommentar to "Om du er gift eller ikke, så bør du lese dette …"
Til ettertanke.
Gikk rett i hjerte mett:-)
vakkert og rørende.
[…] jeg kom over denne teksten på er her! Tweet This entry was posted in ♥ Blogg, ♥ Kjærlighet. Bookmark the permalink. […]
Denne historien gikk rett i hjertet mitt !
Hmm.. en tankevekker for de fleste mannfolk tror jeg
Ikke bare for mannfolk..finnes også kvinner som ikke verdsetter de små tingene..
bare mannfølk ??
Jeg gråt en skvett…
❤
En gripende historie, tåran rant mens eg leste dette.
denne historien berører meg mer enn du kan ane…selv om kjønnsrollene kan være byttet. det er greit å grine en skvett, vel..??
Tankevekkende.
det mest fantastiske jeg noen gang har lest,I MITT LIV!!!!!!Takk,hvem du er,for at du setter ord på hva veldig mangen har kjent på av smerte og kjærlighet!
DETTE ER KJÆRLIGHET DET!!!!!!!!!!!!!!!Men,så ubeskrivelig trist at ikke livet sammen etter denne historien varte såååååå mye lengre….åååå jeg gråter mine tårer og min smerte for dere…
Den gikk rett i hjertet og i sjela!!
till ettertanke
Jeg er selv skillsmisseunge fra tidlig 70 tallet. Moren min hadde krav på eget liv, fant hun og en del venninner ut den gang. Faren min døde for noen år siden og moren min, som kom i begravelsen, angret veldig der og da på skillsmissen 35 år tidligere.
Med over 60% oppløste ekteskap i Norge, og de fleste er det kvinner som står for. Blir det, for meg, patetisk at så mange kvinner syntes denne «historien» er rørende. I dag er det kun ens eget ego som teller i livet, – meg meg meg.
Fin og rørende morgenlesing.
Fikk faktisk litt frysninga:-) Like best happy ending da:-)
Den dama dær va vært å ta vare på, synd at han oppdaga det før seint. flått historie å minne oss andre på at det e menneska her i livet som e vært å kjæmpe før ❤ formidabelt arbeid du har gjort med oversettelsen:) du har vært døktig. Takk 😀
denne gikk rett i hjertet mitt.. kjente tårene begynte og trille, jeg er uheldigvis ikke den som leser disse tekstene hele tiden, men jeg tok meg tid nå og leste alt, tusen takk for den teksten, kommer aldri til og glemme den.
Det er en nydelig tekst men jeg har andre erfaringer i livet. Hvis min eks skulle gjort som i historien ville jegt fremdeles vært gift med en lystløgner og jeg hadde ikke hatt deg 🙂
Poenget mitt er at det ikke alltid kan repareres.
en historie som gikk rett til hjerte……verdt å lese
Takk for en nydelig oversatt historie! Kunne du være så snill å fortelle hvor jeg kan finne den engelske versjonen? mvh m
nydelig! gikk rett i hjærte, denne teksten! :))
Til ettertanke……
jungtweet–Har du den opprinnelige engelske teksten? Jeg skulle gjerne hatt den–eller link til den da jeg har mange Englesktalende familie/venner. På forhånd, tusen takk!! Od takk for en meget rørende fortelling som jeg (kanskje med kvinners intuitivitet, VISSTE før slutten at kona var DØD AV KREFT før hennes mann kom hjem den siste dagen. Og det kan tenkes at hun hadde ‘holdt ut’ i nøyaktig denne ene måneden for så å legge seg ned for å gi slipp…og dødde…stakkars kvinne.
Dette burde være til ettertanke både for menn og kvinner. Det var en veldig rørende, og trist historie. Jeg traff min mann da jeg var 17 år, og han var da 22 år. Han var fra verdens nordligste by, og jeg da en sjenert dame fra Helgeland. Vi traff hverandre i hans by jeg satt på parken på en benk, og der satt han min drømmeprins for han så ut som det også. Han satt opp i parken på gressplen, og sang så vakkert å spilte på sin gitar. Jeg satt hele tiden og studerte han, min drømmeprins. Det gikk en stund etter så traff vi hverandre, og det ble kjærlighet ved første blikk. Vi ble gift etter en par år, og vi fikk fire vakre barn sammen. Vi har holdt sammen, og har bestandig, respektert vært trofast med hverandre, og stått sammen for hverandre og barna. Til neste år har vi rund dag 30 år`bryllupsdag.
Jeg tviler litt på om historien er sann, men budskapet er alikevel ekte og det rører. Og forhåpentligvis kan dette få noen til å tenke seg om iallefall en gang til før man bestemmer seg for å gå ut av ett forhold eller velger å tillate seg selv å få følelser for noen andre.
Husk hvorfor man begynte å elske hverandre ❤
Bør leses en tankevekker!
Fantastisk rørende… Tårene trillet….
trist. men ser et svik på begge sider her , om min kone har kreft så ville jeg gjerne likt å vist det , håper vi menesker en gang lerer at dagen i dag kan vere vår siste dag og at det er frykktelig om noen dør i svik.
Kjente e måtte svelge en gang nå ❤
Joda vakkre ord, men hallo ingen mann som e så optatt at han ikke får m sæ at kona har kreft heller ingen kone som har funne sæ i å ha en så fraværende man uten å si nå! Hele greia e en «fin historie» som helt tydelig e skreve av et kvinnfolk 😛
Det er ikke fine nok ord a sette til denne historien .
Til ettertanke…??? Jodda…men til ETTERLEVELSE tenker nå jeg…
🙂
Det er din Vennlighet til De og Det rundt deg…
…som gir deg ordentlig glede og Lykke.
Flott du delte denne
Jeg synes det er tris at en historie må være så «fiktiv» for at man skal bli rørt og få ettertanke. Men alikevell er det bra at en historie får folk til å tenke. For det som beskrives er fakisk noe som skjer hver eneste dag, uten kreft og død og bæring til døren. Hadde folk tatt seg tid til å beholde intimiteten og dra frem de følelsene de hadde når de først traff hverandre hadde nok mange opplevd å bli forelsket på nytt i den samme personen, kontra å hele tiden forelske seg i nye.
Utrolig rørende
I tunge stunder er det kun ett spor i sanden – det er da den ene bærer den andre. Ta vare på hverandre!
Det gir ettertanke……………….jeg
har selv erfart hvor fort det kan gaa. Man burde ta godt vare paa hver eneste dag i livet………..den kan vaere den siste for hver og en av oss….
En fin fortelling. Sikkert mange som har opplevd noe lignende. Så takk for den. Vi får alle sammen SE andre, og ikke bare tenke på seg selv…
flott kvinne…
Jeg mystet ikke en ektefelle men min mor til kreft.
Jeg fikk 3 og en halv måned med min mor som kjempet så hardt men måte gi opp. Så ta vare på verandre for du hvet aldri når du myster noen du er gla i.
Jeg er 31, Min mor var 48.
Ang. kommentar 24 – alt kan repareres…
Nei, kjære. Alt kan ikke repareres. I et ekteskap hvor den ene lever i terror på grunn av den andre, eller ikke oppdager før etter bruddet at 19 år har vært løgn, kan det repareres? Og enda viktigere – Bør det repareres?
Slik jeg ser teksten – og jeg gjentar igjen at det er en nydelig tekst – så er det skrevet slik skribenten/forfatteren skulle ønske at det var.
Hadde eksen til min beste venninne brukt samme oppskrift, hadde hun fremdeles levd i et fysisk og psykisk terrorhelvete uten at omgivelsene ante noe. Et annet par jeg kjenner, der hun måtte be om å få lov til å legge fra seg babyen før han begynte å slå… heldigvis er det ekteskapet over. Og jeg – ja, det vet du ❤
Tekster som får oss til å reagere som menneske og ta til følelser (latter eller tårer) er verdifulle, men jeg klarer ikke å engasjere meg like positivt i denne teksten som alle de andre gjør. Det er en ønskedrøm i mine øyne, selv om den er nydelig og rørende. Kanskje våknet jeg litt for brått, men jeg ville aldri ha blitt båret som i denne fortellingen. Med vissheten om hva han har gjort mot meg ville det ikke vært mulig å reparere det. Umulig. Alt kan ikke repareres.
Jeg ville faktisk heller gått igjennom det helvetet jeg har gjort en gang til, så lenge det førte til at jeg fant ekte kjærlighet igjen. Og det får internett ta skylda for at jeg gjorde 🙂 ❤
Du skriver…
«Med vissheten om hva han har gjort mot meg ville det ikke…»
Er du så sikker på at han gjorde noe «mot deg»…enn «for seg selv»?
Bare lurer. Jeg tenker at man vanligvis ikke handler «mot» andre.
«Mot» andre, er «bare» en bi-virkning, et resultat av en handling for seg selv…egoistene i oss…den samme egoist som ser seg skadet eller lidende.ø
Bare litt tanker jeg har?
Tanker er helt greit, Fantomet. Men her vet jeg hva jeg snakker om – samme hvor mye jeg skulle ønske jeg ikke gjorde det. Jeg var gift med en lystløgner som manipulerte meg i 19 år, for å gjøre en lang historie kort. Det setter spor og gir også en visshet om hva en ikke kommer til å godta senere i livet. Hvor mange han hadde på si’ og hvilke løgner han serverte meg, kommer jeg aldri til å få vite og det er heller ikke viktig for meg nå, siden jeg er fri ham. Med vissheten om hva han har gjort, ville det aldri kunne repareres. Tilliten var knust. Og forøvrig – når han gjorde noe for seg selv (som han alltid gjorde) ble det ofte automatisk til at det samtidig ble mot meg.
Ikke tanker, men erfaringer jeg har 🙂
[…] Bloggen jeg kom over denne teksten på er her! […]
så sant, så sant…
En utrolig historie som noen og enhver av oss bør tenke gjennom.
Dette får en til å tenke ja. Nydelig og forferdelig trist.
Hei Anita. Du sier du sier du tviler på min historie. Hva i all verden er det du tviler på, og hva slags intrresse skulle jeg ha og dikte opp det jeg nu har skrevet om meg selv. Jeg er et ærlig menneske, og vil bare fortelle min historie fra virkeligheten. Jeg syns denne generasjon har for lett for å skille seg for det minste, og mange har sagt til oss det er rørende, at et ektepar har holdt så lenge i lag, men det er nok flere som har holdt mye lengre en oss i våres generasjon, men vi var veldig unge da vi traff hverandre man kan vel kalle det amors piler, og lykketreff
Hei Anita. Jeg har misforstått, jeg trodde det var meg du kommenterte lenger oppe på siden. Jeg beklager så mye.
Meget bra….til ettertanke
Så sant så sant<3 skikkelig tankevækkar..
Denne må leses, gikk rett i hjerterota på meg ❤
denne historien gikk inn på meg og tårene trillet. viktig og ta vare på værandre<3<3<3<3<3<3
Mange sanne handlinger og ord..en trist begynnelse og en enda tristere slutt…hadde bare alle tenkt og gjort det dem gjorde ..så hadde nok skilsmissestatistikken vært mindre…Men en må være sterk i alle forhold..i dette tilfellet.. var det kona..rart det dærre.. vi kvinner er vist laget for å tåle det meste..så ta vare på det man har.. man vet ikke hvor lenge man får lov til å beholde hværandre..<3
❤
❤
Ja tenk om vi bare kunne ta oss tid til å tenke oss om før vi gikk til det skrittet og tok ut skilsmisse.Dette var en historie som rørte meg til tåre.Her har kvinnen båret på denne hemeligheten for å spare sin familie for smerte.Ekteskapet er hellig,og er en pakt mellem Gud og mennesker.Det er så mange som tror at gresset er grønnere på den andre siden.Eller på en annen måte,hoppe over bekken etter vann.Ofte får mann smertelig erfare at det tross alt var best slik det var,men da er det som oftest forsent.Så min parol er:(Bli på din side av gjerdet.Til slutt vil jeg minne om at Gud HATER skilsmisse.Så takk for at du ville dele denne historien med oss.DEN BARE MÅ LESES AV ALLE
Jeg reagerer sterkt når kristne sier at Gud hater skilsmisse. Vet det står i Bibelen, men blir totalt feil å dømme med Guds Ord. Gud ser til enkeltmennesket, på hvordan han/hun har hatt det i ekteskapet. Gud ser tårene og lidelsene mennesket har hatt. Jeg var selv gift med en mann som var kristen. Han stod opp tidlig hver morgen for å lese bibelen. Men han glemte meg. Jeg bad han om å vise meg kjærlighet, men han gjorde det ikke. Jeg ventet lenge. Ventet i mange år. En dag var det for sent, og ingenting nyttet for å reparere forholdet. Derfor er budskapet i historien så sterkt, tenk om min mann hadde sett meg da jeg trengte det. Jeg hadde fortsatt vært gift. Så vær så snill, slutt å dømme. Gud hater at andre dømmer.
D gikk rett i hjertet mitt….<3 tårene triller<3
Jeg kastet akkurat bort 5 minutter av livet mitt… for noe bullshit.
dust!
Tenk, hele 5 minutter av ditt liv. wow.
virkelig rørende, tårene kom fort her
Sterkt og vakkert og sårt…..
Meget fornuftig dame ❤
Jeg leser dette og kjenner at jeg blir provosert. jeg synes mannen ble lurt og at kvinnen var en eiesyk utspekulert manipulativ bitch. Med andre ord er hun dessverre en helt average norsk dame, over halvparten er værre enn det igjen. Jammen gla jeg leste dette, når jeg skal skille meg skal jeg hive dama ut på gata så fort som mulig!
det var vel ikke akkurat det som var at hun var eiesyk når hun sier hun ikke vil ha hus eller en prosent andel i firmaet hans .. men hun ville kanskje sette mannen sin i ett annet lys for sin sønn .. tenk hvis utfallet hadde vært omvendt ? vel .. du har dine tanker og jeg har mine …
En av de bedre. Absolutt.
Rørende historie !
Den gikk rett i hjertet på meg. Tårene trillet når jeg leste dette. Nydelig ❤
lars
Nydelig
veldig rørende og tanke vekkende vi trenger bli minnet på av a til at vi må ta vare på hver andre til døden skiller oss<3<3:=)
Jævlig bra..!!..til ettertanke…
Tårene mine rant til siste avsnitt..
Utrolig rørende ❤
Dette er rett og slett en tankevekker……
Altså, noe alle burde lese 🙂
en fantastisk historie som gikk rett til hjerte.
Klump i halsen…..
Velfig rørende! Opprinnelsen er fra Malaysia 🙂 du glemte å nevne at hun døde av kreft 😦
Sorry. Tårene stod i veien. Så nå at du nevnte kreft.
Det er selvsagt linket til bloggen din nå. Jeg beklager at det ikke ble gjort fra første stund. Nettvett 😉
Ha en fin dag, og takk for en flott historie!
Dette var til ettertanke for alle og enhver…
Fantastisk
Utrolig gripende Et varsku til en at de er di små tingene som blir di store
Denne her satt rett i hjertet!
Beklager at du mener jeg har tatt din tekst, innlegget på min blogg er fjernet.
Var en rørende tekst som jeg fant på facebook, og det var ikke linket mot noen spesiell.
Beklager igjen!!
Jeg måtte bare dele den slik at fler kan lese og kanskje få en tankevekker før det er for sent. Det er utrolig trist, jeg ble helt matt av å lese den tårene triller.
Fin historie og absolutt til ettertanke. Til dere som diskuterer om alt kan repareres eller ei: jeg føler at dette er en historie om det å sette pris på hverandre før det er for sent. Snakker man om vold og misbruk i hjemmet så er ikke dette «rette» historien å lese. Den henvender seg til de par som «bare» går lei, vokser fra hverandre, glemmer å sette pris på hverandre og til slutt innbiller seg at gresset er grønnere på andre siden, og at man kan leve i en tilstand som beskrives i eventyret om prinsessen og halve kongeriket…
Flott historie . Enig m Lene ALLE burde ta seg tid å lese .
Denne bør virkelig leses!!!!
En tankevekker..
Kommentar fra deg;
Del gjerne denne historien videre, men bruk permalenke.
Det er god bloggskikk og nettikette!
Vennlig hilsen fra oversetteren. 🙂
Du får virkelig unnskylde meg, men jeg fant ikke denne på din blogg!!!
[…] kom over et blogginnlegg som fikk meg til å tenke over en del ting. En ting er å si Jeg er glad i deg, men en annen ting […]
iKKE OFTE JEG GRÅTER, MEN DENNE HISTORIEN FIKK TÅRENE TIL Å TRILLE.
SV:
Det er hyggelig å høre.
Jeg tror det finnes mange forhold som er likt i det du beskriver, og dette er veldig synd. Jeg og kjenner til noen eksempler…
I et forhold bør man respektere hverandre fullt ut, være trofaste og lojale! Det er så mange viktige faktorer som mange glemmer bort.
Tankevækkende historie. tak.<3
Såå utrolig braa ..Noe jeg skulle ønske alle greide å bruke ett minutt hver dag å tenke på -det gjør forskjell!!
Længe siden jeg har læst noget, som fik mine tårer frem. Ja, dét hele omhandler vel de små værdier omkring os, som vi tit glemmer at satte pris på. Samt huske, at elske og satte pris på vores nære – inden dét er for sent ❤
vakre ord. men det er helt galt når ægtefellen ikke ved hvor syg hans kone er. så…..
nydelig….og trist…..
Ord blir for små.
Takk.
tears in my eyes, streaming down my face..but its not all about that it is a one persons fault. anyway; respect and honour to wimen with that kind of selfcontroll, understnading and a deep kind of way to show what love is all about.
De små, nærmest usynlige tingene man så lett overser…Til ettertanke.
Til en etter tanke til alle som tar lett på ekteskapet
Det er til en etter take til alle som tar det lett med ekteskapet
[…] leste noe helt nydelig for noen dager siden, og anbefaler dere til å lese. Du kan lese den her! ♥ Share this:TwitterFacebookLik dette:LikeBli den første til å like denne artikkelen. […]
Gresset er slett ikke grønnere på den andre siden. La oss lære oss å ta vare på det vi har og det som er viktig for oss, og IKKE hige etter noe nytt hele tiden. Vi har det jo bra, hvis vi gidder å tenke oss om
Vakkert og til ettertanke ….
Vakkert og trist:-/
Vakkert og en riktig oppvekker. Man glemmer å se hverandre etter en stund!!!
Nydelig historie. Kan ikke annet enn å bli rørt av dette.
Denne historien burde alle lese,den gir deg en god grunnfor eftertanke
Dette er helt sant dette som er skrevet.
En vakker historie som gikk rett til hjertet, selv om jeg blir «båret» hver dag.
🙂
Flott flott flott
1 | Bente Anita Marthinsen
februar 17, 2012 kl. 12:11
Gikk rett i hjertet mitt !
masoud
februar 19, 2012 kl. 00:03
Vakkert, intimt og kjennelig! Godt følt og fremmet, takk! En vekkelse er alltid en vekkelse, selv om den kommer noe seint.
Bjørn Gisle Evensen
februar 20, 2012 kl. 01:52
Dette er den beste sannheten jeg har sett skrevet så godt og så sant – vi mennesker tenker dessverre ikke på «bagatellene» i livet før du selv ligger på dødens rand! Jeg har opplevd det selv!
jungtweet
februar 20, 2012 kl. 03:02
Eventuelle likheter med personer eller andre ting i teksten er tilfeldig, og ikke med intensjon. 🙂