Jungtweets – This and That

BREKNINGSTESTEN:
Alt som får deg til å brekke deg er ødelagt (unntatt rester du laget selv kvelden før)

EGG:
Hvis noe begynner å hakke seg ut av skallet, er egget sannsynligvis over sin beste tid.

MEIERIPRODUKTER:
Melk er for gammel hvis den begynner å ligne yoghurt.
Yoghurt er for gammel når den begynner å se ut som cottage cheese.
Cottage cheese er for gammel når den begynner å se ut som vanlig ost.
Vanlig ost er bare ødelagt melk i utgangspunktet, og kan ikke bli mer ødelagt enn den allerede er.
Cheddarost er ødelagt hvis den ser ut som blåskimmelost, men du vet at noe slikt har du aldri kjøpt.

MAJONES:
Hvis den får deg til å kaste opp er den ødelagt.

FROSSEN MAT:
Frossen mat som har blitt en integrert del av defroster mekanismen i fryseren er antagelig for gammel (eller blir ødelagt allikevel når du pirker den ut med en kniv).

UTLØPSDATOER:
Dette er IKKE et påfunn for å lure deg til å bruke mer på mat. Det vil kanskje være lurt å ha en kalender på kjøkkenet ?

KJØTT:
Hvis alle løshundene i nabolaget samler seg utenfor huset ditt når du åpner kjøleskapsdøra er kjøttet ødelagt.

BRØD:
Sesamfrø eller valmuefrø er de eneste flekkene du skal se på overflaten av et brød.
Flekker som er uregelmessige, og har et hvitt eller grønt hårete utseende indikerer at brødet ditt har blitt et farmasøytisk laboratorium.

MEL:
Mel er ødelagt hvis det rører på seg.

SALT:
Salt blir aldri ødelagt.

SALAT:
Salat er ødelagt hvis den har blitt flytende.

BOKSEMAT:
Alle hermetikkbokser som har blitt på størrelse med og fasong som en fotball bør kastes (meget forsiktig).

GULRØTTER:
En gulrot du kan lage knute på er ikke frisk.

ROSINER:
Rosiner skal ikke være hardere enn tennene dine.

POTETER:
Friske poteter har ikke røtter, stengler blader.

DIP:
Hvis du kan ta den ut av boksen og sprette den på gulvet har den blitt dårlig.

TOMME CONTAINERE (BOKSER/FLASKER):
Å sette tomme containere tilbake i kjøleskapet er et gammelt påfunn, men virker bare hvis du bor sammen med noen, eller har hushjelp.

UMERKEDE TING.
Du vet det er langt over sin beste tid hvis du fristes til å kaste oppbevaringsboksene sammen med maten.
Generelt: Oppbevaringsbokser skal ikke rape når du åpner dem.

TOMMELFINGERREGEL:
Det meste av mat kan ikke oppbevares lenger enn normal levetid for en hamster. Ha en hamster i umiddelbar nærhet av kjøleskapet for å måle dette.

(ukjent forfatter)

Jeg kjørte E6 fra Østfold til Oslo i går. Bare på distansen Moss – Vestby var det 3 kjedekollisjoner i sydgående felt. Det ble kø og nestenulykke i nordgående også, for folk bremset opp for å glane. Jeg nøyer meg med å lese i ettertid, at to av disse var ganske alvorlig.

Men det er ikke poenget.

På vei tilbake hjem, står køen flere steder. Årsaken skal vise seg å være to ulykker til. En i tunnelen etter Tusenfryd og en på Verpet mellom Ås og Vestby. Altså 5 tragedier, med store økonomiske tap, smerte og redsel på en liten kjøretur på under 10 mil hver vei.

Hvorfor skjer dette nesten hver dag?

E6 er meget trafikkert. Det er mange biler på veien, og det går som regel fort. Det burde vært uproblematisk allikevel. Men det er det ikke.

Jeg ser mange stygge feil hver dag. De styggeste er:

Avstand til forankjørende.
3 sekunder er et minimum, for å kunne stoppe. Finn et punkt i veikanten rett ut for bilen foran og tell «1001…1002…1003» til du passerer samme punkt. Det høres selvsagt ut, men det er ikke det. Jeg har en cruisecontrol, som holder orden på det. Jeg setter min på 4 sek. Mange trenger mye mer. De fleste ligger alt for tett. 3 sekunder er et absolutt minimum et normalt oppmerksomt menneske trenger på å reagere og stoppe. Absolutt minimum.

Er du så kjapp?

Bruk av venstre fil. 
Skal du skifte fil, så gjør det når det er absolutt nødvendig, og kun da. Høyre fil er kjørefil. Venstre fil er forbikjøringsfil. Kom deg forbi og legg deg inn. Følg hastigheten til de andre, også i venstrefila. Vil du forbi lastebilen, så gjør du det i hastigheten trafikken holder i venstre fil. Ikke din hastighet. Dette gjelder også dere med Toyota. Før du legger deg ut (eller inn igjen), sjekk speil og blindsone… og bruk for h****te retningsviser.

Selv helt nye BMWer er utstyrt med et nesten utømmelig lager av blink.

Kjør bil, ikke alt annet. 
Samtale, SMS, radio, cd, unger, krangling etc. Kjør bilen. De fleste av oss har mer enn nok med det. Jeg ser folk som taster SMS, leser avisen og skrur DAB-radio ingen likevel skjønner noe av. Som regel går det bra – helt til bilen foran bråstopper.

Stopp når du er sliten. 
Oppmerksomhet kan være svekket av mange årsaker. Alder, sliten, mye som skjer, bare en dårlig dag.
Er du trøtt; Stopp på en rasteplass og sov. Sett telefon på et kvarter og sov. Det funker.
Er du sliten; Kjør av, stopp og gå ut en tur. Frisk luft gjør underverker.
Hvis du er redusert av andre årsaker; La noen andre kjøre. Det finnes også en vei ved siden av motorveien. Flere faktisk. Mange funker fint i 60 og har mye mindre trafikk.

Ta toget. Ta bussen. 
Nei, det skal ikke være nødvendig. Vi kommer aldri unna privatbilisme i dette landet. Å overlate skjebnen til en bussjåfør som ikke skjønner bæret, skal du heller ikke være nødt til. Det er gods som burde gå på jernbane. Hvor mange trailere et godstog erstatter tør jeg ikke tenke på. Hvis du vil ha det trangt, betale for mye og bli forsinket; Ta toget. Som regel ender du på en buss på motorveien, fordi BaneNor fikser skinnegangen. I mange år har den bussjåføren vært meg. Det vil du i hvertfall ikke…

En liten ting til. 

Du som kjører henger eller kjøretøy over 3500 kilo. Husker du at din øverste tillatte hastighet er 80? Har du ikke brems på hengeren, er det 60. 110 er hhv. 30 og 50 over. Med andre ord; førerkortbeslag. Jeg bare nevner det. Ja, jeg vet at det blir som å kjøre scooter på riksveien. Da vil jeg nesten anbefale riksveien jeg.

Jeg er ikke berømt for å følge trafikkreglene selv, men det var heller ikke poenget.

Jeg vil bare ikke havne i noen ulykke, og det vil ikke du heller.

God tur!

Artikkel av Håvard Frisell   (gjengitt med tillatelse)

(først publisert i 2009)

Regjeringen foreslår at det bør være forbudt med alkoholservering etter klokken to på natten, når skikkelige folk burde vært i seng for lengst.
Dette på bakgrunn av en statistikk hovedsakelig fra det siste året, som til alt overmål ikke ennå er ferdig utredet. Det finnes altså et mindretall mennesker i dette landet som ikke kan holde seg på matta etter inntak av diverse rusmidler, og de fleste av disse midlene er jo allerede strengt forbudt. Om man ser bort fra de reseptbelagte.

Resten av befolkningen skal derfor ikke ha muligheten til å nyte alkohol på serveringssteder etter klokken to om natten. Fullstendig logisk tankegang.

Jeg mener vi burde gå enda lenger, og i samme slengen forby alt annet som potensielt kan vekke anstøt blant deler av befolkningen, samt alt som kan være helsemessig skadelig eller er umoralsk.

Ja! La oss like gjerne forby alkohol fullstendig slik de har gjort i den muslimske delen av verden. Den er uansett bare til bry, og ødelegger alle hjem den kommer i kontakt med. Hvorfor skal vi kunne nyte eller misbruke alkohol?

Der er vi nok inne på noe vesentlig, ettersom alt som kan nytes også kan misbrukes.

Det er mange ting som burde vært forbudt i tillegg til nakenhet, alkohol, gambling og sigaretter.

Alt for trange eller avslørende klær er jo trafikkfarlig, og ikke minst umoralsk. Jeg tar direkte anstøt av at damer går lettkledd, så det ønsker jeg å forby.

Alt som inneholder sukker burde vært forbudt. Det er jo skadelig, og dessuten liker jeg ikke tykke mennesker. Få heller på dem en burka eller noe slikt, alle som en.

Det vi ikke kan forby kan vi dekke til etter et visst tidspunkt, slik at vi ikke ser styggedommen.

Alt som i store mengder kan være skadelig på en eller annen måte for noen burde rett og slett forbys etterhvert, slik at ingen mennesker dør av annet enn alderdom.

Vi burde egentlig forby alderdom også, slik at ingen dør av det. Det er jo høyst risikabelt å bli gammel. Det burde vært obligatorisk med aktiv dødshjelp til alle som var over 40 kanskje?

Da setter jeg meg ned, og venter på innkallingen..

Jada, jeg vet vi kunne hatt det langt verre. Mange har det mye verre enn oss..

…

ÅPENT BREV TIL ORDFØREREN PÅ NØTTERØY.

Kjære Roar. Vi har vært naboer i noen år nå etter at vi flyttet til din kommune, og vi har ikke hatt noe særlig å klage på bortsett fra et og annet helikopter som har landet hos dere.

Litt om oss selv; min kone har et liv bak seg med seksuelt misbruk i barndommen, flere voldtekter og brystkreft med påfølgende cellegiftbehandling.

Hun sliter til daglig med til dels sterke psykiske og fysiske ettervirkninger av dette litt slitsomme livet. Hun er blitt uføretrygdet med en svært minimal inntekt, og hennes situasjon blir ikke særlig bedre av at vi får stadig dårligere råd.

Vet du hvordan det føles å stå på butikken, og måtte betale brødet med ett bankkort og melk med et annet fordi du er blakk?

Selv har jeg de to siste årene hatt flere kreftdiagnoser, benbrudd og et hjerteinfarkt, alle med påfølgende operative sykehusopphold. Senest februar i år. Jeg går nå fortsatt sykmeldt etter det siste sykehusoppholdet. Tidligere har jeg hatt en omfattende ryggoperasjon, og jeg har gått inn og ut av NAV-systemet de siste ti årene.

I januar fikk jeg endelig tilbud om ansettelse. Til jeg fikk enda en ny kreftdiagnose.

Hver eneste gang jeg forsøker å gjøre et ærlig slags arbeid, så kommer en ny og alvorlig diagnose.  På denne måten opparbeider man seg gjerne en del gjeld etterhvert. Blant annet skatt.

Til tross for dette må jeg passe på at jeg følger med på alt som kommer i postkassa, for om jeg ikke gjør det kommer kommunen til å trekke straffeskatt av en allerede slunken inntekt. Da snakker jeg langt under gjennomsnittet for en ordfører.

På denne måte straffer de nemlig ikke bare meg, men også min kone som sliter mer enn nok fra før.

I morgen tidlig må jeg motvillig gå den tunge veien til sosialkontoret for å måtte trygle om nødhjelp, slik at vi har råd til mat og medisiner.

Er det kommunen verdig i 2017 å sparke folk som allerede ligger nede for full telling?

Venter nå bare på neste infarkt, slik at skattefuten kan trekke det siste sukk ut av meg.

Vennlig hilsen din nabo og trofaste undersått

Geir Mathiesen

Smidsrødveien 113

3140 Nøtterøy

PS. Kan vi få wifi-passordet til garasjen din? (da vi ikke har råd til internett selv.)

Kopi til NAV og media

Kom på en fin historie jeg hadde lest en gang for lenge siden som jeg virkelig setter pris på. Jeg brukte en god stund på å finne den igjen. Men siden det aller meste ligger på nett så ga jeg ikke opp, og jeg ønsker å dele denne med deg. Håper du liker den:

BRUKSANVISNING FOR LIVET

En venn av meg åpnet en eske som han hadde hentet på sin kones kontor, Innholdet var pakket inn i silkepapir.

«Det her» sa han, «er ingen vanlig pakke, det er undertøy.» Han kastet papiret og kikket på det eksklusive undertøyet. «Hun kjøpte det første gang vi reiste til New York for åtte eller ni år siden. Hun brukte det aldri, hun skulle spare det til en spesiell anledning. Jeg tror dette er en spesiell anledning.»

Han gikk frem til sengen og la det sammen med de andre klærne hun skulle ha på seg i sin begravelse. Konen hans hadde akkurat gått bort.

Han snudde seg mot meg og sa:

«Spar ingenting til en spesiell anledning, hver dag er en spesiell anledning.»

Jeg tenker fortsatt på disse ordene. De har forandret livet mitt. Nå leser jeg mer og vasker mindre.Jeg setter meg på terrassen og ser på landskapet, uten å tenke på ugresset i hagen.

Jeg bruker mer tid på familie og venner, og mindre tid på jobben. Jeg har forstått at livet må være en rekke av erfaringer å nyte, og ikke som et overlevelseskurs. Jeg sparer ingenting lenger. Jeg bruker krystallglassene mine hver dag, Jeg tar på meg min nye jakke når jeg skal til butikken, om jeg har lyst. Uttrykket En dag og En av dagene, holder på å forsvinne ut av ordforrådet mitt. Om det er verdt å se, høre eller gjøre det, vil jeg se det, høre det eller gjøre det NÅ, før det et for sent.

Jeg er ikke sikker på hva min venns kone hadde gjort om hun hadde visst at hun ikke skulle være her i morgen, som vi alle tar for gitt. Jeg tror hun hadde kontaktet familien og sine nærmeste venner. Hun hadde kanskje ringt noen gamle venner for å be om unnskyldning og gjort opp en gammel krangel. Jeg tror også hun hadde gått ut for å spise kinamat, for det var hennes favoritt.

Det er de ugjorte småtingene som uroer meg, om jeg hadde visst at min tid var bestemt.

Det uroer meg at ikke besøkte gode venner, som jeg en dag skulle ta kontakt med.

Det uroer meg at jeg ikke har skrevet de brev som jeg skulle skrive en dag.

Det uroer meg og gjør meg trist at jeg ikke har fortalt mine foreldre, søsken eller barn, ofte nok hvor glad jeg er i dem. Nå forsøker jeg å ikke forsinke, holde tilbake eller spare på noe som kan berike våre liv med latter og glede. Og hver dag sier jeg til meg selv, «i dag er en spesiell dag. Hver dag, time og minutt er spesiell.»

Gi mennesker mer enn de forventer seg, og gjør det med et smil.

– Lær deg ditt favorittdikt utenat.

– Tro ikke på alt du hører, bruk ikke alt du har og sov ikke så lenge du ønsker.

– Hvis du sier jeg elsker deg, så skal du mene det.

– Når du sier  «unnskyld», så se personen inn i øynene.

– Vær forlovet i minst 6 mnd. før du gifter deg.

– Tro på kjærlighet ved første blikk.

– Le aldri av andres drømmer, den som ikke engang har en drøm har lite.

– Elsk dypt og inderlig, du kan bli såret, men det er den eneste måten å leve livet fullstendig på.

– I diskusjoner, vær saklig og rettferdig ikke spydig og smålig.

– Døm ingen på grunn av deres slektninger.

– Snakk sent, men tenk fort.

– Om noen stiller deg et spørsmål du ikke vil svare på, smil og spør hvorfor de vil vite det.

– Husk at stor kjærlighet og stor suksess innebærer stor risiko.

– Ring din mor. Nå.

– Si «prosit», når noen nyser.

– Respekter deg selv, respekter andre og ta ansvar for dine handlinger.

– La ikke en liten misforståelse ødelegge et stort vennskap.

– Når du oppdager at du har gjort en feil rett det opp snarest.

– Smil når du svarer i telefonen, den som ringer deg hører at du smiler.

– Gift deg med en person du liker å snakke med, når dere blir gamle vil det å kunne snakke sammen være viktigere enn mye annet.

– Bruk litt tid for deg selv, husk på at stillhet ofte er det beste svaret.

– Les flere bøker, og se mindre på TV.

– Lev et bra og anstendig liv. Senere når du blir gammel, og husker det som har vært, kan du nyte det for andre gang.

– Tro på Gud, men lås bilen. (!)

– En kjærlighetsfull atmosfære hjemme er viktig. Gjør alt du kan for å skape et harmonisk hjem.

– Om du ikke er enig med din kjære, se på situasjonen som er nå, og ikke de som har vært.

– Les mellom linjene.

– Lær bort det du kan, det er en måte å oppnå udødelighet på.

– Vær snill mot planeten vår.

– Avbryt aldri noen som prøver å be om unnskyldning eller rose deg.

– Bland deg ikke unødig i andres saker.

– Stol aldri på en person som kysser med øynene åpne.

– Reis til et sted du aldri har vært, en gang hvert år.

– Om du tjener mange penger, ta vare på dem og hjelp andre mens du lever.

– Det er den største glede og tilfredsstillelse rikdom kan gi.

– Husk på at, å ikke oppnå det du ønsker, kan være et lykketreff.

– Lær deg alle reglene, men bryt noen av og til.

– Husk på at det beste forholdet er der kjærligheten for hverandre er større enn behovet for hverandre.

– Bedøm din suksess i forhold til det du må avstå for å oppnå den.

– Husk at din karakter er din skjebne..

(OPPHAV: UKJENT)

What is the definition of the word infidel?

Is it the people that don’t believe, or the people who believes in a different god than you do?

What are you hoping to achieve in the war against the infidels? To make the rest of the world think the same way you do?

– Realisticly, this would likely take another thousand years of war.
We have now tried this war strategy for thousands of years, and history shows it does not seem to be working properly.

Maybe we should try something else for a change? How about living in peace together? Isn’t this what most people want?
So how can we start finding something we have in common, something we can start building peace from? Who will be willing to start?
Do we really want the Armageddon, the war that will make the planet uninhabitable for the generations to come?

Are humans capable of stopping this from happening?
Maybe we need to start caring, instead of killing each other. Maybe we really need to talk, to find a solution.
Before it’s too late.
Best regards
The World

Vi startet fra Arguineguin klokka 11 om formiddagen, og kjørte via Puerto Rico ut på motorveien GC-1 vestover. Deretter videre på GC-200 opp gjennom Mogan, og langs en flott fjellvei til den lille byen La Aldea de San Nicolas.

Da trodde vi kanskje at det verste var over, men neida..

Veien videre fra Aldea til Agaete var skiltet med masse runde røde skilt, og er kanskje ikke spesielt morsomt for de med en anelse høydeskrekk. Et sted langs veien hadde det gått et lite steinras i motsatt kjørefelt, så vi måtte advare biler som kjørte motsatt vei.

Stoppet en kort stund ved utsiktspunktet «Mirador de Balcon» for å ta bilder, og beundre den fabelaktige utsikten herfra både sørover og nordover langs kysten.

Ville du turt å gå ned på denne balkongen?

Så gikk ferden videre på smale og svingete veier oppover og nedover igjen til Agaete. Her kan det til tider være stor rasfare, men deler av denne veien er rassikret med store steingjerder i fjellveggene. Man kan enkelte steder også se at det er gått ras i disse store «nettene».

Utsikten er til tider spektakulær ut over Atlanterhavet. På klare dager kan man se helt over til Tenerife.

Agaete er en liten by det er litt vanskelig å finne frem i med enveiskjøringer, og spesielt vanskelig å kjøre bil i med svært trange gater og litt dårlig skilting. Med vakre små smug mellom husene.

Vi endte derfor i stedet opp med å kjøre et par kilometer lenger ned, til Puerto de las Nieves. Det er her hurtigbåtene går over til Tenerife.

Her parkerte vi bilen en drøy times tid, og gikk for å spise nede ved den nydelige strandpromenaden. Den er nok ikke spesielt egnet for bading, da stranden består av store runde steiner. Man kan se båthavnen og fergeterminalen herfra.

Dessverre kom det noen regnbyger denne dagen, men det var egentlig ganske forfriskende etter to måneder med oppholdsvær. Fant oss en koselig liten lokal restaurant, og fikk bestilt oss noe mat og drikke.

……………………

Fra Nieves fulgte vi GC-2 (motorvei) mot Las Palmas, og her stoppet vi ikke denne gangen men fortsatte videre etter en kort kaffe- og iskremstopp mot Maspalomas, og var tilbake i Arguineguin klokka fem på ettermiddagen.

Enda en flott dag på Gran Canaria!

I det siste har jeg drevet med en del detektivarbeid, for å finne igjen mine klassevenner fra ungdomskoletiden.

Det er blitt noen år siden, og jeg legger merke til at ikke alle på min alder er like oppegående på verken nett eller mobiltelefon. Noen har nesten isolert seg helt. Dette har jeg ikke tenkt over på mange år, fordi de fleste av de jeg kjenner er på nett eller har telefon man kan ringe til.

Mobil og facebook må man vel ha… for å holde kontakten med venner og familie. Må man ikke det?  

Jeg gikk forbi en gammel mann tidligere i dag og begynte å tenke på hvordan folk møttes før? Var det mest på slump, når man var på jobben eller på butikken? I kirken eller på pøbben? Gikk folk mer ut og oftere?

Jeg kan ikke huske forrige gang en kompis kom og ringte på dørklokka mi, bare for å komme på besøk. Jeg må dessverre innrømme at jeg ikke gjør det selv lenger heller. Alt må avtales på forhånd.

Selv om noen er et kvartal unna, ringer man på forhånd og spør om det passer at man kan komme på besøk. Hvorfor er verden blitt slik?

Når fant man ut at man skulle slutte å ringe på til bestevennene sine for å spørre om de ville komme ut å leke?

Jeg tror det skjedde omtrent samtidig med at alle fikk seg mobiltelefon.

………………..

Jeg husker den… en linjes display… En sort og skinnende Motorola med uttekkbar antenne… Jeg var så stolt..

Nå var det vel bare mormor jeg droppet innom til slutt, for jeg visste det at hun elsket besøk høyere en noe annet menneske i hele verden og at kaffen alltid var klar.

Dessverre er mormor borte nå. Det var liksom ikke noe dårlig tidspunkt å besøke bestemor på, hun slapp alt når det kom noen inn døra, og man slapp som regel ikke lett unna heller.

Er man redd for at man er til bry? Er det derfor man ikke kan droppe inn lenger?

Har mobilen gjort oss til usle krypende skygger i forhold til de selvsikre menneskene vi en gang var?

Så kommer vi til datamaskinen… vi kan jo være sosiale på nett, men det er liksom ikke det samme. Vi blokkerer mennesker vi ikke vil snakke med, og gjemmer oss bak et falskt «offline» ikon slik at de menneskene du ikke vil bruke tiden din på tror at du er et annet sted.

Det er jo egentlig skikkelig feigt, men jeg som alle andre gjør det også.. Du kan ikke bare gjemme deg på butikken hele tiden, selv om det er deilig å kunne unngå visse mennesker i nærmiljøet.

Og facebook… det må vi jo ha! Blir facebook-kontoen din slettet, så er du kastet ut av all sosial omgang på veldig lenge… Du går glipp av alt av arrangementer og bursdager.

………………….

Hvem var alle disse «vennene» mine igjen? Hva het de alle sammen? Hva var det etternavnet, eller fornavnet? Jeg vet jo at jeg «kjenner» dem. Egentlig.

Kan det være at dette er mennesker man ikke ville hatt noe særlig kontakt med uansett? Møter man noen en gang, adder man dem gjerne på sosiale medier. Er de attraktive i tillegg?… hmm.. vel, add friend… Kanskje det skjer noe, en dag? Hvem vet? Best å være på den sikre siden, ikke sant?

Drømmer meg tilbake til den tiden hvor menn hadde hatt og det å ha hustelefon var «the shit».

«Moderne telefon» i 1980

Den gangen man faktisk måtte holde en avtale og kunne være i fred når man ville.

En tid hvor man ikke fyrte av en halvslapp sms med ordene; «Kmr ikke, snx»

… var noen ting faktisk bedre før?

Jeg vet godt at det har blitt skrevet mye om dette tidligere, men jeg bekymrer meg stadig vekk over at barn som vokser opp i dag skal beskyttes fra alt mellom himmel og jord, og med få unntak.

Sykt barn

Det kommer til å utvikle seg en generasjon som ikke har de samme livserfaringene og den naturlige beskyttelsen enkelte bakterier faktisk gir for å beskytte oss mot mange sykdommer som det i dag florerer. Enkelte barn er syke hele tiden, og da tenker jeg ikke først og fremst på de som er født med kroniske lidelser. 

Da jeg vokste opp hadde vi ikke mobiltelefon med kamera og facebook. Vi trengte ikke å være redde for at nakenbilder fra dusjen i svømmehallen skulle legges ut på nett til spott og spe. Mobbing fantes den gangen også, men det foregikk i eller utenfor skolegården etter skoletid, fysisk eller psykisk. Ikke i kommentarfeltene eller på SMS.

Foreldrene våre ble ikke hysteriske når vi kom altfor sent hjem med kroppen full av kvae, skrubbsår og blåmerker etter hyttebygging høyt oppe i trær, uten sikring, langt inni skogen.

TV-spill

Vi fikk masse frisk luft, og var gjerne ute hele dagen. Noen få hadde TV-spill, men dette opptok lite av tiden. Playstation var ikke en gang oppfunnet. Langt mindre PC og nettbrett. 

I barndommen min kunne vi sykle og leke uten hjelm. Lekeplassen hadde grusunderlag, og på vinteren hoppet man utfor den bratteste bakken uten å være bekymret for konsekvenser. Med foreldre som stod på sidelinjen med lommelerka og heiet oss frem. 

DBS Apache-sykkel

Vi hadde olabukser som vi bleket selv i ekte klorin i badekaret, og motepresset var langt mindre enn det er i dag. Vi lærte oss å svømme i bassenget på skolen. I dag har nesten ingen skoler råd til å drive med svømmeopplæring lenger. 

De av oss som vokste opp ved kysten kunne være ute i flere timer i små båter uten at foreldrene måtte være med hele tiden og og passe på som hauker. Vi var ute om det regnet, og etter mørkets frembrudd. Ingen tenkte på at det kunne stå en voldtektsmann eller pedofil bak hvert hjørne.

Barn i båt, utenkelig i dag

De voksne kunne la barna være ute en hel dag, uten at de visste hvor vi var til enhver tid. Nøkkelbarn var langt mindre utbredt enn i dag, fordi mange var hjemmeværende, og noen SFO fantes ikke. Mange barn kan ikke gå alene hjem fra skolen lenger, men kjøres gjerne både til og fra skolen.

Da jeg vokste opp hadde vi foreldre som tvang oss på sykkelen, og lærte oss at når man ramler, så reiser man seg opp, børster av seg støvet og tørker litt blod for så å gjøre det samme om igjen.

– Det å feile er en naturlig del av livet. Det gjør vondt der og da, men det går som regel over..

Først av alt vil jeg bare si at jeg er svært skuffet over måten noen behandler sine venner på. At ikke et vennskap skal være verdt mer en noen lusne kroner er for meg helt uforståelig. Det er kanskje bare meg?

Du spurte meg om du skulle handle med noe til meg fra Sverige, og jeg regnet da med at jeg kunne stole på deg. Noe som viste seg å være en fatal feilvurdering fra min side. Eller kanskje det er slike vennskap du er vant til fra tidligere?

Jeg sendte med deg tilstrekkelig med penger til det du skulle kjøpe med for meg, og har hittil fått tilbake noen kontanter og en kartong vin (fra Polet??) Noe som til sammen utgjør kun en del av det beløpet du fikk med deg.

Det er da fortsatt noen kroner kroner til gode, for jeg går ut fra at den svenskehistorien bare var ren løgn. Eventuelt har du tatt pengene selv uten å ville innrømme dette.

Stjele fra venner?

Det verste er kanskje alle de dårlige unnskyldningene og løgnhistoriene som du har kommet med de siste fem ukene, som jeg nå forstår bare har vært uthalingstaktikk.

Kanskje du håpet at jeg ville glemme dette etterhvert, og at jeg ikke bryr meg om noen få hundrelapper? Slik du har lånt penger av andre venner og familiemedlemmer de siste årene, og «glemt» å betale tilbake det du skylder?

At du overhodet ikke har gitt lyd fra deg eller svart på diverse meldinger, og ikke betaler tilbake pengene du skylder ser jeg da rett og slett på som tyveri, og jeg ønsker ikke å ha tyver i min vennekrets. Noe du helt sikkert forstår.

– Jeg velger derfor å tro at du ikke ønsker å være venner med meg lenger, og det kostet meg hele tre hundre og femti kroner å finne ut. Håper ikke du behandler alle andre venner på den samme måten.

I så fall synes jeg synd på deg om noen år, når du ikke har flere venner som du kan bruke på denne måten. Jeg synes bare dette er forferdelig dårlig gjort av deg, og jeg er svært skuffet.

Et trinn lenger ned på min tillit til mennesker, eller en lav pris for et dårlig vennskap?